Riksadvokaten har bedt statsadvokatene om en gjennomgang av rutinene for ransaking i narkotikasaker.

Ber om et spesialisert ombud for påtalemakten

- Det er fristende å mene at påtalemyndigheten befinner seg i sitt eget ekkokammer, hvor oppfatninger innad i en gruppe blir forsterket gjennom repeterende kommunikasjon, mener tre Stiegler-advokater.

Publisert Sist oppdatert

Nylig kom det frem at politiets ransaking av personer mistenkt for bruk eller besittelse av en mindre mengde narkotika, trolig har vært lovstridig.

I den forbindelse ber nå de tre partnerne Marius Wesenberg, Sølvi Nyvoll Tangen og Harald Alfsen fra Stiegler i Bergen om at myndighetene lager en utredning om hvor vidt det bør innføres et eget ombud for påtalemyndigheten.

Harald Alfsen er managing partner i Stiegler.

De tre advokatene har beskrevet forslaget i et innlegg i Bergens Tidende.

- I et ekkokammer

«Det er interessant hvordan politiet og statsadvokatene tilsynelatende har feilpraktisert reglene i årevis. Muligens er det en rettslig skandale vi ikke har sett maken til. Om noen må gå, får andre vurdere. Vi er mer opptatt av de organisatoriske og rettssikkerhetsmessige forhold», skriver advokatene.

«Når feilpraktisering av reglene kan foregå så lenge, er det fristende å mene at påtalemyndigheten befinner seg i sitt eget ekkokammer, hvor oppfatninger innad i en gruppe blir forsterket gjennom repeterende kommunikasjon. Den samme erfaringen har vi fra kriminalomsorgen, der fengslene i årevis foretok ulovlige kroppsvisitasjoner uten hjemmel. Dette stanset først etter at en forsvarsadvokat fikk Høyesterett med på at dette var i strid med den Europeiske Menneskerettskonvensjon».

Marius Wesenberg og Sølvi Nyvoll Tangen er partnere i Stiegler.

- Saker glipper

- Det er urovekkende at praksisen har fått pågå så lenge. Vi mener det må en offentlig utredning til for å avgjøre om en ombudsmann er noe som kan styrke legalitetsprinsippet, sier Harald Alfsen, managing partner i selskapet, til Advokatbladet.

Advokatene påpeker at Stortinget har etablert ombudsmannsordninger for å beskytte enkeltpersoners eller gruppers rettigheter gjennom juridisk kontroll med forvaltningen, men at en slik ordning ikke finnes for mistenkte i straffesaker eller andre som på ulike måter kommer i kontakt med politiet.

- Vi har ulike kontrollinstanser, men vi tror det er en del saker som glipper, og at det kan være grunnlag for en spesialisert ombudsmann på påtalemyndighet-siden. Vi tenker i utgangspunktet at det skal fungere på samme måte som Sivilombudsmannen, men mer spesialisert. Dette ligger hos dem i dag, men de har et enormt saksområde. Vi tror et mer spesialisert ombud vil kunne ha mye for seg, sier Marius Wesenberg.

- Bør ta selvkritikk

Han tror ikke det er utenkelig at vi kunne unngått en del av sakene vi har sett om et spesialisert ombud jobbet tett med de som er tett på disse aktørene til daglig.

- For eksempel kan forsvarsadvokater fremme problemstillinger de møter til daglig. NAV-sakene og praksisen med ransaking viser en systemsvikt, og mange aktører bør ta selvkritikk, inkludert forsvarsadvokater, som burde hatt et større trykk på dette. Men når man gang på gang fremmer anførsler om at det som skjer ikke er riktig, og bare blir møtt av et skuldertrekk, er det nok lite motiverende, sier Wesenberg.

Kollega Sølvi Nyvoll Tangen har erfaring som leder for tilsynsrådet for kriminalomsorgen i region vest.

- Om dette innføres er det viktig at man er villig til å sette av nok ressurser, slik at det kan gjøres skikkelig, sier Tangen.

Powered by Labrador CMS