Advokat Elisabeth Roscher deltok i Stortingets høring om åpenhetsloven.

- Bør vurdere bredere åpenhetslov

Åpenhetsloven vil påby store selskaper en plikt til å informere om sitt arbeid med menneskerettigheter og om arbeidsforholdene hos underleverandører. Plikten bør gjelde også mindre virksomheter, mener Advokatforeningen.

Publisert Sist oppdatert

Nylig inviterte familie- og kulturkomiteen på Stortinget til åpen høring om den foreslåtte nye åpenhetsloven - lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Definisjonen på større virksomheter

I lovforslagets § 3 a defineres større virksomheter slik:

Virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

1. Salgsinntekt: 70 millioner kroner

2. Balansesum: 35 millioner kroner

3. Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet.

Ifølge beregninger gjort på oppdrag for Barne- og familiedepartementet, vil 8830 virksomheter omfattes av loven.

Kilde: Forslag til åpenhetsloven, side 118

Barne- og familiedepartementet forklarer hva loven handler om slik:

«Åpenhetsloven skal bidra til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven pålegger virksomhetene å utføre aktsomhetsvurderinger og å offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene, og gir forbrukere, fagforeninger, organisasjoner, journalister, offentlige oppdragsgivere og andre rett på informasjon fra virksomhetene om hvordan de arbeider med menneskerettigheter og arbeidsforhold i virksomhetene, leverandørkjedene og hos forretningspartnere.»

- Positivt forslag

Advokatforeningen er veldig positiv til lovforslaget, og støtter kravet om at større virksomheter skal pålegges å gjøre aktsomhetsvurderinger, sa advokat Elisabeth Roscher på vegne av Advokatforeningen i stortingshøringen.

Roscher er advokat i Wikborg Rein advokatfirma, og sitter i Menneskerettighetsutvalget i Advokatforeningen.

Foreningen synes at Etikkutvalgets forslag om at alle virksomheter, uavhengig av størrelse, skal ha plikt til å ha kunnskap om samfunnsansvar og leverandørkjeder, var et godt forslag.

Departementet har strammet inn på dette punktet, og foreslår at loven bare skal gjelde for større virksomheter som enten omsetter for over sytti millioner kroner eller har over femti årsverk.

- Ikke helt ny plikt

- Det opprinnelige forslaget var veldig godt, og en slik kunnskapsplikt er en del av den risikokartleggingen alle virksomheter bør gjøre. Etter vårt syn ville ikke dette blitt en helt ny plikt for norske virksomheter, sa Roscher.

Hun viste til at mange bedrifter allerede er underlagt plikter etter arbeidsmiljøloven og forskrifter om internkontroll og informasjons- og såkalt påseplikt.

- Dette innebærer at virksomheter allerede i dag har en del relevant informasjon som er nødvendig for å oppfylle den foreslåtte kunnskapsplikten som lå i det opprinnelige forslaget fra Etikkinformasjonsutvalget. Vi tenker at dette er noe familie- og kulturkomiteen og Stortinget bør vurdere å innta for alle virksomheter, sa Roscher.

Advokatforeningen ber også om sterkere lut for å bekjempe tvangsarbeid og slaverilignende forhold i Norge.

- Det bør også vurderes om det er behov for en særskilt og bredere utredning av om de eksisterende straffebudene og tiltakene mot arbeidslivskriminalitet er tilstrekkelig for å bekjempe moderne slaveri i Norge, sa Roscher.

- Næringslivet vil trenge støtte

Også OECD-Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv ønsker en bredere definisjon av lovens virkeområde.

- Vi mener at mindre virksomheter bør omfattes, og at også miljøvern-aspektet bør inkluderes i loven, sa medlem Cathrine Dehli.

Kostnad: 700 millioner kr

På oppdrag fra departementet har Oslo Economics og KPMG forsøkt å beregne hva de nye kravene vil koste. Under forutsetning at bedriftene får gratis veiledning fra det offentlige om hvordan lovkravene skal oppfylles, anslås det en total kostnad for virksomhetene på 700 millioner kroner i oppstartsåret, og 630 millioner kroner det påfølgende året.

Kontaktpunktet har gjennomført undersøkelser som viser at det er et stort behov for veiledning på dette området, fortalte hun. Departementet har foreslått at Forbrukertilsynet skal veilede og føre tilsyn med at loven følges.

- Det er utrolig viktig at Forbrukertilsynet tilføres nødvendige ressurser. Det vil være kjempeviktig for å lykkes med loven. Næringslivet vil trenge støtte i arbeidet, sa Dehli.

NHO: Loven bør ikke være for streng

NHO er på sin side fornøyd med at loven bare skal gjelde for større virksomheter i første omgang, sa fagleder for næringsjuss Halvor Sigurdsen under høringen.

- Det er ikke noen liten jobb bedriftene nå vil bli pålagt. Den vil kreve et systematisk og stort arbeid. Virksomhetene har ikke ubegrensede ressurser, og vi må passe på at midlene brukes best mulig. Dette tilsier etter vår mening at loven i gåseøyne ikke bør være for streng, sa Sigurdsen.

Veiledning av virksomhetene vil være helt sentralt, og den må komme i gang umiddelbart, sa han.

Amnesty International deltok også i høringen, og stiller seg svært positive til lovforslaget.

- Vi har jobbet i hvert fall i et par tiår for å få på plass en slik lov, basert på at vi selv er ute i felt og dokumenterer sammenhenger mellom måten næringslivet tjener sine penger på, og negative konsekvenser for mennesker og miljø, sa politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal.

- Portal for god journalistikk

Advokat Ina Lindahl Nyrud.

Også Norsk Journalistlag er glade for lovforslaget.

- Åpenhetsloven kan bli en portal for god journalistikk. Vi har gode eksempler på at mediene har spilt en avgjørende rolle i avdekningen av menneskerettighetsbrudd i næringslivet - det gjelder for eksempel barnearbeid i forbindelse med Telenors underleverandører i Bangladesh, og de prekære forholdene for migrantarbeidere under forberedelsene til fotball-VM i Qatar, sa advokat Ina Lindahl Nyrud på vegne av journalistlaget.

Forbundssekretær Barbro Auestad i Industri Energi ønsker også loven velkommen.

- Vi tror at åpenhetsloven kan bli et godt verktøy for å fremme respekt for internasjonale standarder i næringslivet, sa hun.

Powered by Labrador CMS