Skal kåre årets advokat-fullmektig og årets prinsipal

e– Jeg håper det kommer inn mange nominasjoner, sier juryleder Ingebjørg Tønnessen. Hun er dommer i Oslo tingrett, og ledet Rettshjelpsutvalget som la frem forslag til ny rettshjelpslov i april 2020.

Hovedstyret vedtok i vår å endre statuttene for Talentprisen. Mens den tidligere gikk til et firma, skal den nå deles ut til enkeltpersoner som på ulike måter har utmerket seg.

– Vi ønsker at prisen skal bli mer attraktiv for et større mangfold av advokatene. I tillegg ønsker vi å rette søkelys mot advokatfullmektigene, som er fremtidens advokater, sa generalsekretær Merete Smith da fornyelsen var et faktum.

På representantskapsmøte i forrige uke oppfordret Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas alle kretslederne om å nominere kandidater fra sine distrikter, slik at prinsipaler, ledere og advokatfullmektiger fra hele landet blir nominert.

Høye krav

I prisens utlysningstekst er listen lagt høyt: Fullmektigen må kunne vise til faglige prestasjoner og utvikling, mens prinsipalen må ha jobbet for å fremme utvikling blant unge og sørget for å tiltrekke seg et mangfold av talentfulle advokater eller fullmektiger.

Felles for begge gruppene er at de også må ha jobbet for å fremme kjerneverdier ved advokatrollen i det offentlige rom.

Tidligere leder Berit Reiss-Andersen definerte taushetsplikt, uavhengighet og etikk som de tre hovedstolpene i advokatprofesjonens kjerneverdier.

Bred vurdering

Juryen kommer ikke til å være like streng som utlysningsteksten gir inntrykk av, medgir juryleder Ingebjørg Tønnessen.

– Hvem som vil vinne prisene, vil baseres på en svært bred vurdering. Jeg kan ikke se for meg at juryen vil avvise nominerte fordi de faller utenfor kriteriene, sier hun.

Advokatforeningens talentpris skiller seg ut fra andre advokatkåringer, mener hun.

– Talentprisen er en viktig pris fordi den setter søkelys på den delen av advokatjobben som vanligvis ikke er så synlig i offentligheten, sier Tønnessen.

Medieomtaler av advokater handler gjerne om hvor mye de tjener. Eller om hva som utspiller seg i retten, påpeker hun.

– Sistnevnte er den delen av advokatrollen som vi dommere ser. Vi gjør oss selvsagt noen tanker om hvem som er flinke eller ikke. Men denne prisen handler først og fremst om den store delen av advokatjobben som ofte ikke er så synlig for allmenheten, men som likevel er utrolig viktig: Ikke det som blir sagt i rettssalene, men forholdet mellom advokat og klient, og forholdet til motparten, som jo er så viktig for klienten og for advokatstanden - og for samfunnets forhold til advokatstanden.

- Vanskelig å være en skikkelig advokat

Det er litt enklere å kåre en god prinsipal enn en god advokatfullmektig, mener Tønnessen. Dette fordi fullmektigene ikke har vært i bransjen like lenge, og ikke har hatt så lang tid på å sette sitt eget fotavtrykk på utviklingen.

– Alle som selv har vært advokatfullmektig, vet jo hvor formativ en prinsipal kan være. At prinsipalen involverer seg i hva fullmektigen holder på med, er et viktig kriterium. En del prinsipaler feiler allerede her. De må også sørge for at fullmektigen involveres i prinsipalens egne oppgaver.

Prinsipalen bør også være seg bevisst hvor stor innflytelse han eller hun har på hvordan selve advokatoppdraget løses, mener hun.

– Jeg er enig med Nils-Henrik Pettersson, som i et intervju med Advokatbladet tidligere i år sa at man ikke kan lese seg til å være en god advokat. Advokatyrket må læres i praksis. Å være en skikkelig advokat er vanskelig, og advokaten møter mange dilemmaer. Du skal ivareta klientens interesser, og samtidig ikke opptre i strid med den tilliten som samfunnet har vist deg. Både som forsvarer, men også i sivile saker, møter man vanskelige problemstillinger og krevende avveininger, for eksempel om fremleggingen av bevis som motparten ikke er kjent med. Prinsipalen må problematisere og diskutere utfordringene med fullmektigen underveis, sier Tønnessen.

Læringen kan gå begge veier

Prinsipalen skal være et godt eksempel og hjelpe fullmektigen frem, poengterer hun.

– Det er først og fremst prinsipalen som har noe å lære bort, men så skjer det jo en viss vekselvirkning, der fullmektigen kan utfordre prinsipalen på hvordan ting har vært gjort. Fullmektigen er yngre og kan ha gode tanker og ideer.

Selv om fullmektiger generelt ikke har hatt særlig med tid til å markere seg, finnes det mange engasjerte fullmektiger som fortjener en pris, mener Tønnessen.

– En god fullmektig kan bidra til å hjelpe andre fullmektiger – slik for eksempel Yngre forsvarere gjør, som har laget en veiledning for andre fullmektiger. Eller de kan engasjere seg i den offentlige debatten med sine perspektiver.

Fristen for å sende inn nominasjoner er torsdag 30. september. Alle kan sende inn nominasjoner til juryen. Prisen skal deles ut på Advokatforeningens årstalearrangement i november.

Les mer om Talentprisen og send inn nominasjoner her.